utstiller 2014

Liv Solberg stiller ut sin kunst på KinoKafeen. Et spill med egne stilmidler
– å se det synlige ta form i ansikterJeg tok en Bachelorgrad i Visuelle Kunstfag og Design på Høyskolen i Telemark fra 2008 – 2011. Nå holder jeg på med en Mastergrad i Tradisjonskunst som avsluttes sommeren 2014.

Teknikkene som interesserer meg mest, er oljemaleri, digital blandingsteknikk og grafikk, men det er de to førstnevnte jeg jobber med for tiden. Frem mot Kjerringsveiv- utstillingen maler jeg kvinneansikter i store format. Noen av dem bearbeider jeg videre i Photoshop, slik at det oppstår nye digitale uttrykk. Som titler til bildene anvender jeg utdrag fra tekster av Frode Grytten. Han er blant annet opptatt av det menneskelige i sitt forfatterskap, og på et vis følte jeg et visuelt slektskap med denne forfatteren fra Odda da jeg leste novellesamlingen hans ”Rom ved havet, rom i byen”.
Oljemaleri er et langsomt håndverk hvor jeg kan forme, gjøre endringer, bevege meg, anvende kroppen. Valg av medier er derfor ikke vilkårlig for meg; det gir et rom for refleksjon og fordypning i motoriske og estetiske ferdigheter, slik at jeg kan bli tydelig for meg selv og andre. Man kan kalle det et spill; et spill med mine spilleregler der jeg skaper min egen tradisjon innen en malertradisjon. Det digitale uttrykket er raskere og krever mindre tid og rom, og utfyller for meg arbeidet med oljemaleri. Spillereglene mine handler blant annet om metoder og delmotiv, og så kan jeg ha et spillerom innenfor dette hvor egne stilmidler utforskes. Jeg forsøker så å utvide billedspråket mitt slik at bevegelsen fortsetter.

Men selv om materialene og kunnskap om farger og anatomi er viktige elementer for meg, er ikke disse alene nok som motivator i prosessen med å lage bilder. Det som motiverer er derimot det jeg ikke vet, men bare aner, det som kommer til syne på lerretet eller skjermen. Jeg vil med egne øyne se det synlige ta form. Det kan sammenlignes med å skrive når man er i flyt, et parti sjakk, en håndballkamp eller et hvilket som helst spill; spillets gang er ikke forhåndsbestemt, men man kan ane noe om det. Og likevel er alt åpent, for om man visste på forhånd hva som skulle vise seg, ville man ikke motiveres av spillet og gå opp i spillets alvor. Og det er dette som gjør at jeg vil gjenta spillet, ikke i det frie rommet hvor noe kan utspille seg, men i et eget separat rom som blir holdt åpent.

www.livsolberg.no